Vi er inne i en utfordrende tid for samfunnet, og nå mer enn noengang før merker vi hvor viktig møteplasser og møte mellom mennesker er. Vi får derimot hele tiden påminnelser om hvor viktig det er for folk.

Samtidig som jeg skriver dette innlegget, sitter og ser tilbake på aftermovien fra Utopia 2019. 10.000 mennesker som har to av sine beste dager i året. Gode venner som danser. Kjærestepar som kysser. Nye vennskap som skapes. Gamle som unge, danser unisont sammen. En mann kledd i ku-kostyme, en annen kledd i regnbue-bikini eller damer og menn med ansiktet fullt av festival-glitter.

Jeg er så privilegert å ha en jobb hvor målet er å samle flest mulig livsglade mennesker til kultur, fellesskap og to dager fylt med kjærlighet. Det er dette jeg elsker og det er dette jeg lever for, og kan jeg bidra til at disse menneskene får sine to beste dager i året har jeg lykkes i jobben min.

Utopia har et motto: «Et Utopia for alle». Vi skal være en møteplass for alle, uansett hvem du er, hvor du kommer fra, hvem du elsker eller hva du tror på. Og nemlig dette mottoet virker å ha satt seg i sjela til våre gjester. Tre år med festival, hvor vi har samlet totalt sett nesten 50.000 mennesker, hvor det nesten ikke har vært en eneste negativ sak. Jeg blir stolt av alle fine mennesker som er med på å skape disse rammene.

Men kanskje den viktigste jobben vi gjør er å gi mennesker med sosiale utfordringer en ny arena, hvor de kan føle seg trygge, hvor de kan være seg selv og hvor de kanskje kan få åpnet en ny dør eller to. Og det er nemlig disse historiene vi får fra mennesker året rundt.

Vi får historier fra rullestolbrukere og foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne, som er evig takknemlig for at vi tilrettelegger så bra for rullestolbrukere.

Vi får historier fra mennesker med sosial angst, som endelig under Utopia har turt å være ute blant store menneskemengder og etter dette har blitt et mer sosialt menneske.

Vi får historier fra mennesker som har båret inne på en hemmelighet om sin legning i mange år, men som under Utopia endelig har kommet ut av skapet til sine venner.

Vi får historier fra mennesker som kommer fra land med krig og konflikter, som føler seg akseptert og respektert når de jobber som frivillig hos oss.

Vi får historier fra mennesker som har falt ut av arbeidslivet av forskjellige grunner, men som bruker Utopia-arbeid som en inngang til arbeidslivet igjen.

Og det er nettopp disse historiene som er den ekstra store gleden. Noen perioder jobber jeg 80-100 timer i uken dersom det kreves, sover minimalt og mitt vanlige liv er egentlig ikke tilstedeværende. Men når jeg får lese noen av de historiene vi får tilsendt er det verdt det. Jeg sier takk til alle dere som tør å åpne dere for oss. Til dere som til tross for deres utfordringer, bruker ei hel helg på å samles sammen med oss. Det er dere som gir oss de ekstra kreftene til å sette den lille prikken over i’en på festivalen.

Og derfor er nettopp møteplasser som Utopia viktige. Dette er dét stedet de virkelig kan vise hvem er, hvor de kommer fra, hva de tror på eller hvem de elsker. Og det uten at folk bryr seg om de er forskjellige. Vi gir dem en sosial plattform hvor alt er akseptert.

Ta vare på hverandre i denne tiden. <3

Tekst: Espen Yung Svendsen, festivalsjef. IG: @espenyung

Foto: Jeanette Bjermeland Midbøe, Solabladet

Leave a Reply