Når denne korona-krisen etterhvert går over, vil møteplasser og fellesskap være viktigere enn noen gang, men hvem skal sørge for det?

Av Espen Yung Svendsen, festivalsjef Utopia

Tomme gater. Tomme tribuner. Tomme konsertlokaler. Tomme parker. De sosiale møtene er limet i menneskenes liv – fra kjærester i tosomheten, til fotballkamper og festivaler med flere titalls tusen mennesker i ett stort fellesskap. Nå er det meste tomt.

Da vi startet Utopia i 2017 var det med stor skepsis både blant folk, næring og politikere. Vi var sikker på at med kapital, kompetanse, nettverk og entusiasme skulle vi skape Stavangers store møteplass for unge voksne. På drøyt tre år har vi skapt det vi ville – og vel så det. Men det har kostet og krevd mye.

Store arrangement var noe av det første som ble truffet av korona-restriksjonene, og vil forståelig nok være det siste som blir lettet på når dette etterhvert går over. Vi håper nå at vi fremdeles kan være et alternativ når samfunnet skal tilbake til sitt normale.

Utopia arrangeres med et motto: «Et Utopia for alle – uansett hvem du er, hvor du kommer fra, hvem du elsker eller hva du tror på». Og det er nemlig dette mottoet som har gjenspeilet seg under Utopia-dagene. Et arrangement hvor alle skal føle seg velkommen enten som gjest, ansatt, frivillig eller artist.

Hvor mennesker som føler seg utstøtt fra miljøer kan få nettverk som inkluderer. Mennesker med en annen legning føler de kan vise hvem de egentlig er. Mennesker kan veive stolt med flagg fra Norge, så vel som resten av verden. Mennesker i rullestol kan føle seg respektert og akseptert. Det er dette vi jobber for året rundt.

Vi er en festival som også har en viktig rolle for regionalt næringsliv og generer ringvirkninger langt utfor våre tankeevner. Utopia alene genererer titalls millioner til regionalt næringsliv, hvor av store deler av dette bidrar til fellesskapets kasse i form av skatter og avgifter. Vi får tusenvis av tilreisende til byen vår gjennom to dager i august, som trenger transport, overnatting, mat og drikke, må kanskje ha påfyll av litt klær og ikke minst driver reklame for den fantastiske regionen vi bor i. Vi har lokale leverandører som leverer alt fra scenepersonell, vakthold, overnatting, infrastruktur, arena og mat og drikke. Idrettslag, korps og foreninger slipper å selge doruller til turene sine, fordi de kan jobbe dugnad for festivaler som oss og andre.

Så har vi de summene vi ikke kan sette en pris på. Første utgave av Utopia hadde vi besøk av David Guetta – en av verdens største artister på sosiale medier. For å sette det i perspektiv; han er nesten dobbelt så stor som fotballklubbenklubben i mitt hjerte, Liverpool, som er et av verdens beste fotballag per tid. Guetta dokumenterte ved flere anledninger sin Stavanger-opplevelse.

Verdens største DJ-gruppe Swedish House Mafia var alle på besøk under Utopia i fjor, og fikk ribtur i Lysefjorden og fiskesuppe på Fisketorget som de dokumenterte. Dette er noe vi ikke kan sette en verdi på, men at den er enorm vet vi. Verdien av å skape opplevelser kan ikke måles like enkelt i samfunnsregnskapet som annen produksjon.

Vår høysesong er fra mai til september, og her er vårt dilemma, så vel som flere andre festivaler: Et stort arrangement er ikke bare å skru på når dørene åpner. Vi har arbeidet med arrangementet siden våren 2019. Alt handler om å skape trygge og gode kvalitetsarrangement som folk vil gå på år etter år. Vi gjør selvfølgelig alt vi kan for å begrense tapene: Vi permitterer, kommer frem til løsninger med banker og kommuniserer det lille vi har av informasjon til publikum. Blir ikke arrangementene noe av, har vi brukt mye penger vi aldri får igjen. Vi trenger at stat kjenner på ansvaret også for vår del av næringslivet.

Den nye kontantstøtteordningen til bedrifter er bra, og vil hjelpe mange med jevn kostnads- og inntektsstrøm til å overleve. Men den treffer dårlig for selskap som har brukt et helt år med kostnader på et produkt som er knyttet til en spesifikk dato eller periode når man må avlyse, som for eksempel festivaler, skianlegg og sesongbasert turisme. Skal festival-Norge overleve sommeren er det helt avgjørende at kompensasjonsordningen for idrett og kultur blir videreført og vesentlig utvidet i størrelse, i tillegg til lokale krisepakker i kommunene og fylkeskommunene.

Vi skal gjøre alt vi kan for å tilpasse oss en ny hverdag. Vi ønsker å være til stede også når korona-krisen er over. Vi ønsker å la de med sosial angst få nye venner, LHBT-bevegelsen til å være seg selv, de som faller utenfor skal føle seg inkludert og la alle føle musikk er glede, kjærlighet og fellesskap.

Jeg er privilegert som lever av å glede andre, lever av å skape møteplasser og lever av at andre skal ha sine to beste dager i året. Det er den oppriktige lønnen min. Hvis våre livsverk forsvinner, blir samfunnet kaldere og fattigere. Har vi råd til det? Vi må ha noe å leve av, men også noe å leve for.

Leave a Reply